Maler & grafiker Eldar Parr

Eldar Parr

Eldar Parr (f. 1963, Hellesylt, Sunnmøre) har en solid kunstbakgrunn fra både Statens kunst- og håndverksskole (1988-1991) og i lære hos maler og skulptør Oddmund Rauberget (1991-1992). I tillegg var han i tre-fire år en del av «Nerdrum-kretsen» i Tollbugata i Oslo.

De ulike skoleringsformene har bidratt til en særegen stil som kommer til uttrykk i Parr sine kunstverk. Dette gjør seg gjeldende både i malerisk og grafisk form. Parr er en spennende og meget særpreget kunstner som behersker flere uttrykksformer såvel tematisk som stilistisk. Primært arbeider han med tegning, grafikk og maling, men har bakgrunn som utsmykningskunstner og kunsthåndverker med bl.a. treskurd som materiale. Mest jobber han med oljemalerier, men sier at han liker utfordringen i å jobbe med grafikk. Når han lager litografier, er det i stor grad mediet som bestemmer uttrykket, og han tiltrekkes av å kunne utforske de spesielle mulighetene litosteinen byr på.

Kunstneren har mange utstillinger bak seg:

Modernist i fåreklær?

Den anerkjente kunstkritiker Lars Elton skrev for en tid tilbake (Klassekampen) om Eldar Parr:

«Hva skjer når en liten bevegelse blir et helt bilde? Når én modell blir til mange? Eldar Parr har funnet et tema med paralleller bortenfor de mest åpenbare stilidealene.

Si Nerdrum-skolen, og alle «vet» hva det handler om: Arkaiske figurer i golde landskap. Ensomme sjeler i en fiendtlig verden. Den heroiske kunstneren som kjemper mot modernistenes fordommer.

Slik ser også Eldar Parrs bilder ut ved første øyekast. Tre kvinner søker hvile hos hverandre, tett sammen i et tomt rom. En ensom mann med et sterkt blikk. Lysbehandlingen og formspråket. Alt bærer påstanden «Nerdrum-elev» i seg.

Utenfor Håkons Hall på Lillehammer, hovedarena for ishockey under De Olympiske Vinterleker i 1994, står en skulptur av István Lisztes. Den heter «Mann med liten håndbevegelse», og er en rendyrket formstudie i et hyperrealistisk uttrykk. Tre identiske mannsfigurer står etter hverandre på et langsmalt fundament. Den eneste forskjellen mellom de tre figurenes fremtoning er en bevegelse i hånden. Den åpnes gradvis gjennom tre stadier. Man kan spøke med István Lisztes’ skulptur, og karakterisere den med kallenavnet den fikk under OL: Menn i billettkø. Men spøk kan ikke skjule skulpturens hensikt.

I den sobre utførelsen finner jeg en konsentrasjon av ett av den kunstneriske modernismens siktemål: Å skjære inn til beinet. Å konsentrere uttrykket rundt det helt essensielle. Figurenes fremtoning er redusert til en konsentrert enkelhet – til det helt nødvendige som behøves for å gi dem karakteristikken «menneske». Slik sentreres oppmerksomheten rundt det ene viktige: Håndbevegelsen.

Er Eldar Parr en modernist i fåreklær? Han er i hvert fall ikke elev av Odd Nerdrum. I to år har han studert ved Statens håndverks- og kunstindustriskole i Oslo, SHKS. Skolegangen har ikke gjort ham til modernist. Men det finnes en parallell mellom István Lisztes’ skulptur og Eldar Parrs kvinnefigurer. Lisztes konsentrerer oppmerksomheten om én ting. Eldar Parr er opptatt av og utforske mangfoldet i den ene. Til maleriet av de tre kvinnene, «Søstre», som også er laget som litografi, har han brukt samme kvinne som modell for de tre skikkelsene. Tidligere er det skrevet at det derfor er nærliggende å se dem som aspekter av en og samme person, der det mest av alt er bevegelsen som er tema.

Uavhengig av ordene vi setter på fascinasjonene som ligger i bunnen for skaperakten, er det konsentrasjonen og de finstemte nyansene som blir stående igjen. Utforskningen av en mulighet. Det som er ett av modernismens siktemål. Men Eldar Parr utfører sitt arbeid innenfor et realistisk formspråk, formet av historiske forbilder og med stor vekt på lysvirkninger og farge. Eldar Parr sier også at det nesten er umulig for ham å male bilder som ikke er komplekse utover sitt uttrykk som innhold. Det er idet en slik vekselvirkning oppstår at det blir dynamikk og kommunikasjon. For Eldar Parr ligger språket i billedflaten, ikke i bildets litterære innhold. Det er i den siste setningen jeg opplever noe av forskjellen mellom Eldar Parrs tilnærming til sitt fag og de oppfatninger som eksisterer i forhold til Nerdrum-skolen.»

I bevegelse

Kunsthistoriker Hilde Hernes tilføyer:

«Elton tok utgangspunkt i Eldar Parr, som var en del av Nedrum-gjengen, i betydning «Arkaiske figurer i golde landskap. Ensomme sjeler i en fiendtlig verden. Den heroiske kunstneren som kjemper mot modernistenes fordommer» (Elton 1996).

Hva skribenten viser til er Parr sitt spesielle uttrykk som enkelt kan sies å bestå av: enkelhet, nedskjæring, renhet, og fordobling. De elleve maleriene til kunstneren, som vi har gleden av å stille ut denne gang (Galleri Kjeldaas, mars 2010), gir inntrykk av at vi har med en surrealist å gjøre, hvilket kommer til uttrykk i hans tvetydige og dobbeltsidige sinnsstemninger som ligger i grenserommet mellom fantasi og virkelighet. Det er en tvetydig drømmeverden Parr skaper, hvor man blir fanget i krysningen mellom ettertenksomheten og uroligheten. De svært så strippede maleriene er enkle og viser få former, men det er kanskje nettopp dette som gjør at du ikke helt vet hvor du befinner deg – om det er en godhet eller en vondhet du er vitne til.

På tross av sin tilsynelatende enkelthet, er de langt fra å være enkle. Maleriene er ladet med motstridende følelser som griper inn i sjelen til betrakteren, og blir sittende der – lenge.»

Det er også sagt om Parr: «Så lenge lengselen er større enn frykten, er vi i bevegelse. Nomaden i oss er utrolig sterk» - noe som kan passe bra til Eldar Parrs kommende store utstilling: «Bevegelser» (Galleri Kjeldaas, Frognerveien 22, Oslo, 4. mars - 28. mars 2010).